Humanitære og sosiale Tilbake til oversikten  
Du er ikke pålogget.
Logg på  |  Registrer deg

 
Frelsesarmeen
 
 67 54 02 09
 hjemmeside

 e-post
 
Besøksadresse:
Elias Smiths vei 20
1337 Sandvika
 
Om Frelsesarmeen:

Historie

Frelsesarmeens vugge stod i viktoriatidens England. Gjennom flere tiår hadde folk i tusentall forlatt trange kår på de britiske landsbygdene og flyttet inn til forslummede områder i storbyene. Her var håpet fjernt, nøden stor og gjennomsnittlig levealder skremmende lav.
 

Midt i dette levde det unge ekteparet William og Catherine Booth. De så magre barn på jakt etter mat. Der var sørpe fulle femåringer utenfor døren til pubene. Unge jenter som solgte både varer og seg selv for å overleve. Mødre tvang øl fra seidler ned gjennom halsen på småbarna sine – i mangel av noe annet å gi dem. Og utenfor vertshusene; menn som raste og sloss med askegrå ansikter.

Noe må gjøres

Ved 20-tiden 2. juli 1865 slo det ned i de to innflytterne: Londons gater var fulle av mennesker som var i ferd med å gå til grunne. William og Catherine Booth bare måtte gjøre noe med det. De ville formidle at det var håp. At Guds kjærlighet var grenseløs. At alle mennesker hadde lik verdi. Og at alle mennesker har mulighet til forandring, utvikling og vekst.

William Booths strategi og plan for et bedre samfunn ble til som følge av erfaringer med menneskelige behov. Ekteparet forsto at man ikke kunne lese fra Bibelen for en som frøs på føttene eller sultet. Dette perspektivet formet slagordet «suppe, såpe og frelse»; å vise omsorg for hele mennesket gjennom å mette den sultne, gi verdighet til den nedbrutte og forkynne Jesu frelsende og forsonende kjærlighet.

Skurebørster til Norge

22. januar 1888 kom Frelsesarmeen til Norge ledet an av kommandør Hanna Ouchterlony. Hennes lederskap var et klart eksempel på alvoret bak William Booths ord ”mine beste menn er kvinner”. Åpningen fant sted på Grønland i Oslo, og de uniformerte og musikkglade soldatene som både drev sosialt arbeid og formidlet Guds kjærlighet vakte reaksjoner både blant kirkens menn og folk flest. Det falt replikker som "se på de rare hattene" og "de er sikkert tyske musikanter". Dagbladet rapporterte at "feiekostens og skurebørstens evangelium" spredte seg over landet.

Hamsun om Frelsesarmeen

I 1892 ga Gyldendal ut "Mysterier" av Knut Hamsun. Karakteren Nagel fører et heftig angrep mot Leo Tolstoj, og for riktig å rakke ned på ham trekker han Frelsesarmeen inn i bildet:
 
- Hans ånd er i art og beskaffenhet så inderlig almindelig som vel mulig og hans lære ikke en hårsbred dypere end Frelsesarméens hallelujasioner. (...) jeg er ikke istand til å finde hans ånd dypere end for eksempel general Booths. Disse to er begge forkyndere, ikke tænkere, men forkyndere. De omsætter eksisterende produkter, populariserer en tanke som de forefinder færdig, folkepopulariserer den til godtkjøp og holder styr med verden.
 

Ilden spredte seg 

Salvasjonistenes optimistiske motto var "Norge for Kristus", og nye korps dukket opp rundt om i landet i hurtig tempo. Mottagelsen varierte; i Drammen var tilstrømmingen så stor at politiet måtte holde ro og orden. I Bergen ble ved et tilfelle samtlige 144 vindusruter i lokalet knust, mens et annet sted ble ovnen sprengt i stykker med dynamitt.
 
Ved Frelsesarmeens 25-årsjubileum var det åpnet 93 korps. I boken ”Med kjærlighetens våpen” av Charles Norum står det å lese at det i løpet av 1913 ble holdt 60 000 møter for barn og voksne. Tre og en halv million mennesker var til stede på disse møtene.
Soknepresten i Vestre Aker kirke uttalte "Frelsesarmeen har vist oss Guds makt til å skape levende mennesker. Jeg takker Gud for de fine strenger som er brakt til å klinge ekte og rent. Et vitnesbyrd om hvilken makt det er i det Gud får gjøre levende. Kjære Frelsesarmé! Dere har på en praktisk måte vist hva det er å være en kristen. Glem aldri den hellige arv som ble skjenket dere". 

Det første møtet på Island ble holdt 12. mai 1895. På Færøyene 24. oktober 1924.

 

 
 
Aktiviteter i Frelsesarmeen:
 Varmestuas historie

Sosialt arbeid tilknyttet Sandvika korps
Fra september 1918 drev Frelsesarmeen i noen år et guttehjem for Høvik glassverk. Dette hjemmet ble nedlagt i 1933 p.g.a. innskrenkninger ved verket.

Dette var den første organiserte form for sosialt arbeid som ble drevet i Frelsesarmeens regi i Bærum, men det skjedde jo ikke akkurat i Sandvika korps sin regi, selv om offiserene ved guttehjemmet sto tilsluttet korpset som soldater.

Den sosiale virksomheten ved Sandvika korps var i mange år den samme som ved de fleste korps i landet: Utdeling av matpakker, utdeling av tøy og - når det var mulig og eller tilrådelig - litt enkel, økonomisk bistand. Bl.a. finansierte julegrytene denne virksomheten, og i lang tid tok en også imot brukt tøy på døra til dette.

Men utover i 60- og 70-årene fikk den "vellykte" forstadskommunen Bærum også et problem som en ellers gjerne forbinder med storbyer: Uteliggere. Mange av dem var velkjente på Frelsesarmeen. De fikk mat der og de kom innom møtene av og til.

Kaffe-treff
Våren 1983 satte to frelsessoldater, John Stabell og Kjell Johansen i gang med samvær om lørdagskveldene for Sandvikas uteliggere. Samværet fikk betegnelsen "Kaffe-treff", og til å begynne med samlet de seg lørdag kl.19. Som møte betraktet var samværende forholdsvis uformelle, med en lang spisepause som et sentralt punkt.

Etter en tid ble "Kaffe-treff" -ideen utvidet til også å omfatte søndag ettermiddag. Søndagssamværet fikk navnet "Åpent hus".

Varmestua
Kort tid etter at en hadde tatt opp virksomheten med Kaffe-treffene, fikk korpslederen en henvendelse fra Rådhusforvalterens kontor i bærum kommune med spørsmål om Frelsesarmeen kunne tenke seg å gjøre noe for de etter hvert mange uteliggere i Sandvika.

I oktober 1983 åpnet varmestua sine dører. Speiderlokalet i kjelleren ble tatt i bruk for formålet, og korpsets juniorsersjantmajor, fru Else-Lillian Njaastad, ble ansatt som daglig leder.

Det tok imidlertid ikke lang tid å begripe at speiderrommet ikke var det mest velegnete sted å ha en varmestue. Men under "sosialrommet", i den nye delen av bygget, var det et kjellerromsom til nå kun var brukt som tøylager. Dette gikk en i gang med å pusse opp. Støtet til denne opppussingen fikk en da Bærum Sparebank generøst bevilget varmestua en gave på kr 25 000,- våren 1984.

Det hører vel også med til historien at etter at varmestua var innvidd, flyttet også Kaffe-treffet/Åpent Hus sine samvær dit.

Utdrag og noe forkortet fra:
Frelsesarmeens saga i Bærum
Festskrift ved Sandvika korps sitt 75-års jubileum 1985
Redigert av: Nils-Petter Enstad